Hopp til hovedinnhold

Barnehagelærerstudenters tilpasning av utforskende undervisningsopplegg for skole til barnehagen

Hvordan vil kommende barnehagelærere modifisere og tilpasse et undervisningsopplegg tilpasset skolen? Hvilke argumentasjon bruker studentene når de skal tilpasse opplegget til barnehagen og hvordan evaluerer de etter gjennomført opplegg? Dette prosjektet ønsker å se på studenters pedagogiske og fagdidaktiske argumentasjon og sammenligne naturfagdidaktikken i skole og barnehage. 

StudenterFoUBred

 

Bakgrunn for prosjektet

Naturfagsenteret jobber mye med utforskende arbeidsmåter. Det er et ønske om at skoleelevene skal få bedre motivasjon og økt læring gjennom dette. Utforskende arbeidsmåter er ikke veldig godt innarbeidet i ulike fag i skolen og elevene sliter ofte med motivasjonen i klasserommet.

I barnehagen ligger lek og læring som et sentralt element, hvor læring skjer gjennom leken. Her ligger utforsking gjennom barns initiativ som en essensiell og helt naturlig del av arbeidet. Selv om det ligger til rette for utforskende naturfag i barnehagen, er det ikke automatikk i at dette er den rådende arbeidsmåten. Det er tradisjoner for både voksenstyrte aktiviteter og barnestyrte aktiviteter, og denne praksisen varierer fra barnehage til barnehage. Det kan være ulike grunner til at utforskende naturfag arter seg forskjellig både mellom barnehager og mellom skoler, og mellom barnehage og skole. Sistnevnte kan forklares ut fra fire sentrale forskjeller mellom barnehage i skole i Norge:

  1. I skolen har vi læringsmål som læreren må forholde seg til å dokumentere. I barnehagen er det ikke læringsmål, men sier mer om hva de ansatte skal gjøre, arbeidsmåter og hva barn skal utforske og få kjennskap til.
  2. Tid er alltid en faktor. Skolen har et visst antall timer til naturfag hvor de skal komme i gjennom lærestoffet. I barnehagen står man friere til å bruke mer tid på enkelte opplegg, noe som gjør det enklere for barnehagelæreren å ta tak i og spinne videre på det barna er opptatt av. Samtidig har lærere i skolen mere tid til forberedelse enn barnehagelæreren.
  3. Når det gjelder pedagogisk utdanning, er det store forskjeller mellom barnehage og skole. I skolen har de fleste en pedagogisk utdanning (over 90%) mens i barnehagen er det kun 30% på landsbasis som har pedagogisk utdanning.
  4. I skolen er det flere barn pr lærer enn i barnehagen. Fra 2019 kommer imidlertid en norm for lærertetthet som sier at det skal være maks 15 elever pr lærer i 1.-4. trinn. I barnehagen er det færre barn pr voksen. Det er en landsdekkende pedagognorm som sier at det skal være maks 3 barn pr voksen i småbarnsavdelingene og 6 barn pr voksen i storbarnsavdelingene. 

I barnehagen kan man litt svart hvitt si at barna enten driver utforskende læring på barns premisser på egen hånd, og med støtte fra en nysgjerrig voksen, eller er med på et styrt opplegg som den voksne har planlagt. I skolen er det for det meste voksenstyrt og behovet for målretting på utforskning er større. Forskerfrøtteroppleggene til naturfagsenteret er utforskende læring, men dette skjer gjennom et lærerstyrt opplegg. Hvis dette skulle blitt gjennomført i barnehagen hviler opplegget på prinsippet om at det skal være utforskende og motiverende, men det er ikke nødvendigvis på barns premisser. Det er derfor interessant å se på hvordan et slikt opplegg vil fungere i barnehagen med tanke på de rammefaktorene som er der. 

Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU)

ABLU er en deltidsordning hvor ansatte i barnehagen kan ta barnehagelærerutdanningen på deltid over fire år. De er på skolen maks to dager i uka og jobber ellers i sin egen barnehage. Det som kjennetegner denne studentgruppen er at de er veldig motiverte til å ta utdanningen, de er ivrige og har masse erfaring fra praksisfeltet som de kan knytte teori til. Det er tre grunner til at disse studentene blir benyttet i forskningsprosjektet. Det første er at de har mye praktisk erfaring fra barnehagen.De teoriene og prinsippene som det undeervises i på lærestedet, blir fort en del av egen praksis. Det andre er tilgangen til praksisfeltet. Det er forholdsvis enkelt å undervise og forberede studentene, sende de ut i praksis på egen barnehage og så samle informasjon i etterkant. Det tredje er at deres erfaring gjør at de kan være mer kritiske og grundigere i sin evaluering av oppleggene ut fra den teorien de er presentert.

Forskningsspørsmål

Målet med studiet er å identifisere pedagogiske og didaktiske forskjeller og likheter på utforskende naturfag i skole og barnehage. Studiet vil gå ut på å bruke barnehagelærerstudenter til å teste hvordan et forskerfrøtteropplegg vil fungere i barnehagen. Hva skjer når disse studentene møter et undervisningsopplegg fra skole ut fra de naturfagdidaktiske prinsippene de har med fra sin utdanning? Prosjektet har følgende forskningsspørsmål:

Med utgangspunkt i at kommende barnehagelærere tilpasser, bruker og evaluerer et utforskende naturfaglig skoleopplegg i barnehagen:

RQ1: Hvordan tilpasses oppleggene og hvilke argumenter brukes?

RQ2: Hvordan evalueres oppleggene og hvordan tolker de barnas utbytte?

Skolen og barnehagen er to arenaer med ulike utgangspunkt, men med samme mål. En diskusjon rundt sammenligningen mellom barnehage og skole kan styrke det pedagogiske og didaktiske arbeidet begge steder. Studentenes tilpasning av opplegget blir ut fra rammefaktorene som er i barnehagen og de naturfagdidaktiske prinsippene som ligger til grunn fra utdanningen.